Nå som de fleste har tatt i bruk AI på ett eller annet nivå, begynner baksiden av medaljen å dukke opp: lange avhandlinger med ekstreme mengder tekst, uten at innholdet er kvalitetssikret av den som sender det. Folk slutter rett og slett å bruke huet. Bruken av AI eksploderer, men effekten lar vente på seg, og AI-støy er en av de viktigste grunnene. Vi har samlet inn relevant forskning om dette og hvorfor problemet oppstår, slik at du som leder og kollega kan ta problemet ved rota i din egen organisasjon.
Innhold
- Hva er AI-støy?
- Hva koster AI-støy?
- Hva viser forskningen om AI og kritisk tenkning?
- Er AI-støy et ledelsesproblem?
- Hvordan sikrer du at folk faktisk bruker huet?
- Vanlige spørsmål
Hva er AI-støy?
AI-støy er AI-innhold fra en kollega som ser ferdig ut, men ikke er det. Med AI tar det noen minutter å lage en lang avhandling med et ekstremt detaljnivå. Derfor deler vi mye mer tekst og annet innhold med hverandre enn før, men det tar fortsatt like lang tid for en kollega å lese den.
La oss foreløpig se bort fra at også kollegaene dine bruker AI til å tolke dritten du sender over, i stedet for å lese det selv...
Hva koster AI-støy?
Regningen havner ikke hos den som trykker på knappen, men hos den som tar imot og må fordøye innholdet. 4 av 10 kontoransatte har den siste måneden fått AI-innhold fra en kollega som så ferdig ut, men ikke var det, og hvert tilfelle tar i snitt 1 time og 56 minutter å rydde opp i.
| Tall | Hva det betyr | Kilde |
|---|---|---|
| 4 av 10 | kontoransatte har den siste måneden fått AI-innhold fra en kollega som så ferdig ut, men ikke var det | Stanford og BetterUp, 1 150 kontoransatte i USA |
| 1 time og 56 min | brukes i snitt per tilfelle på å rydde opp i usikkerheter som oppstår pga. AI-støy | Stanford og BetterUp |
| 19 % tregere | Erfarne utviklere ble 19 % tregere med AI, selv om de selv mente at de hadde blitt 20 % raskere | METR, 16 erfarne utviklere |
Forskerne bak undersøkelsen anslår kostnaden til rundt 186 dollar per ansatt i måneden. Omtrent halvparten av mottakerne opplevde avsenderen som mindre kreativ, dyktig og pålitelig i etterkant. Puh...
Hva viser forskningen om AI og kritisk tenkning?
Kort fortalt: jo mer du stoler på AI, jo mindre tenker du selv. Du lærer ikke det AI gjør for deg, kunnskapen kan forvitre, vi følger AI selv når den åpenbart tar feil, og vi føler oss mer effektive enn vi er. Her er de fem funnene.
1. Jo mer du stoler på AI, jo mindre tenker du selv
Microsoft Research og Carnegie Mellon spurte 319 kunnskapsarbeidere om 936 konkrete oppgaver de hadde løst med AI. De som stolte mest på AI, tenkte minst kritisk gjennom svaret, mens de som var trygge i eget fag gjorde det motsatte: de sjekket, justerte og tok eierskap til resultatet.
Det skiftet ser vi i Tind, så godt som uavhengig av bransje og fag. Selve jobben flytter seg fra å løse oppgaven til å kvalitetssikre den, og det krever at du faktisk kan faget.
2. Du lærer ikke det AI gjør for deg (duh...)
I et forsøk med nesten 1 000 elever i Tyrkia fikk én gruppe vanlig ChatGPT på øvingen. De gjorde det 48 prosent bedre på øvingen, men 17 prosent dårligere på prøven uten AI. En annen gruppe fikk en versjon som bare ga hint, men ikke selve svaret. Den gruppen gjorde det like bra som kontrollgruppen på prøven.
Anthropic fant det samme blant utviklere: de som brukte AI til å lære et nytt kodebibliotek, scoret 50 prosent på en test etterpå, mot 67 prosent for dem som kodet selv. Men de som brukte AI til å spørre om hvordan ting fungerte, i stedet for å få ferdig kode, fikk nesten like gode resultater som de som kodet selv.
3. Kunnskapen din råtner raskere enn du tror
Erfarne leger i Polen, alle med over 2 000 koloskopier bak seg, fikk AI som hjelp til å finne forstadier til tarmkreft. Etter at AI-en ble tatt i bruk, fant de færre på egen hånd: andelen falt fra 28,4 til 22,4 prosent når AI-en var slått av. Det er en observasjonsstudie, så den beviser ikke selve årsaken, men er allikevel fascinerende... (The Lancet Gastroenterology & Hepatology)
4. Vi har enorm tillit til AI, selv når den åpenbart tar feil
I fire forsøk med 1 445 personer fikk deltakerne en enkel oppgave der riktig svar var lett å se, sammen med AI-råd som var åpenbart feil. Mellom 19 og 27 prosent av svarene fulgte AI-en. I gruppen som ikke fikk AI-råd, gjorde under 1 prosent den samme feilen. Folk fulgte også rådet oftere når det sto «AI» på det enn når det kom fra et menneske, men da oppgaven ble beskrevet som viktig for sikkerheten, ble den andelen halvert.
Forskerne peker på at vi ikke bare følger AI fordi vi tror den er flinkere, men fordi det føles forventet.
5. Du føler deg vesentlig mer effektiv enn du faktisk er...
METR lot 16 erfarne utviklere løse 246 ekte oppgaver, tilfeldig fordelt med og uten AI. Før de startet, trodde de at AI ville gjøre dem 24 prosent raskere. Etterpå mente de at de hadde vært 20 prosent raskere. I virkeligheten brukte de 19 prosent lengre tid. Elevene i matteforsøket (punkt 2 over) var også mer optimistiske om egen læring enn resultatene faktisk tilsa. Du kan altså ikke bare spørre folk om AI gjør dem bedre. Du må se på resultatet.
Er AI-støy et ledelsesproblem?
Ja. Det er lett å skylde på verktøyet, eller på de ansatte som «bare limer inn og sender over», men når ledelsen måler fart og volum i bruk av AI, blir verktøyet bare en snarvei som lar folk se produktive ut.
Skal dere se ekstremt produktive ut, eller levere mer verdi?
Du har sikkert hørt noen si «åh ja, jeg bruker AI. Bruker det til alt, faktisk. Bruker det så sjukt mye.» Men til hva? Og blir resultatet faktisk noe bedre enn det ville blitt uten AI? Det er lett å chatte litt med GPT, Claude eller Copilot, men pass på at både du og folka rundt deg har et bevisst forhold til hva som faktisk skal forbedres, og hvorvidt det faktisk skjer.
Forskerne bak en av undersøkelsene skiller mellom piloter og passasjerer: piloter bruker AI for å bli skarpere, mens passasjerer bruker det for å slippe å jobbe... Pilotene bruker faktisk AI mye mer enn passasjerene, så det handler ikke om å bremse bruken, men å tenke kritisk.
Når det etter hvert kan føles som en forventning at man «gjør som AI sier», så gjør folk naturlig nok det, selv når de ser at den tar feil. Og når noe går litt gæærnt, er det selvfølgelig mennesket som (rettmessig, spør du meg) får skylda.
Begrepet «human in the loop» trender om dagen, men det er i grunn enklere å bare si det som det er: du kan ikke slutte å bruke huet!
Når dine nye kollegaer får tilgang på AI-verktøy uten å lære noe grunnleggende om selve faget som skal utøves, ender du opp med en gjeng ansatte som ikke er skikket til å sjekke det de leverer fra seg, både til deg og til kundene deres. En studie med 666 (heh...) deltakere fant at de yngste var mest avhengige av AI og skåret lavest på kritisk tenkning.
Skal du lykkes med kombinasjonen av adopsjon (bruk) og faktisk nytteverdi (for eksempel at selskapet vokser videre), så må du kombinere humankapitalen (det folk faktisk kan og hvem de er som personer) med de konkrete mulighetene teknologien byr på. Det holder ikke å være ekstremt god på enten/eller.
Et enkelt spørsmål fra oss i Tind: Vil du at folk skal se produktive ut og levere mange dokumenter, eller faktisk sørge for at dere gjør AI til et konkurransefortrinn?
Hvordan sikrer du at folk faktisk bruker huet?
Enkel teori, men ikke så lett i praksis...
- Tenk først, spør etterpå. Skriv ned din egen vurdering, disposisjon eller hypotese før du åpner AI-verktøyet. Da har du noe å sammenligne med, og AI-en blir en sparringspartner i stedet for en fasit. Det var det samme som skilte dem som lærte i studiene over: de som ba om hint og forklaringer, lærte. De som ba om ferdige svar, gjorde det ikke.
- Send kortest mulig informasjon til kunder og kollegaer. Innfør to enkle regler. Regel 1: Et kort notat med det viktigste er nesten alltid bedre enn en lang rapport som krever mye av den du sender det til. Hvis noen trenger mer informasjon, så spør de nok... Regel 2: Ikke send fra deg noe du ikke er klar for å forsvare muntlig. Det gjelder e-post, rapporter, tilbud, presentasjoner, you name it.
- Bygg inn en liten sikring der det er ekstra viktig at ting ikke går skeis. En Harvard-studie med 199 deltakere viste at folk godtok færre feilaktige forslag fra AI når de måtte gjøre sin egen vurdering før de fikk se forslaget. Ulempen var at de likte det mindre (heh...). Velg derfor ut de beslutningene der feil koster mest, som prising, ansettelser og juridiske vurderinger, og legg inn en sikring akkurat der.
- Si høyt at det er både greit og viktig å være uenig med AI. Sier seg i grunn selv. Det er lov å bruke huet, og kritisk tenkning blir ikke mindre viktig fremover, tvert imot :)
- Sørg for å holde hjernecellene i gang... For å ikke miste evnen til kvalitetssikring av det AI skal løse for dere, bør du systematisk sørge for at de ansatte må løse oppgaver også helt uten AI. Dette er enda viktigere med nyansatte og juniorer som kanskje ikke kjenner faget og kjernen i det dere driver med like godt. I verste fall kan du sitte der om et par år uten ansatte som kan sikre kvaliteten i det dere leverer, fordi «AI fikser det».
✅ Dette fungerer:
- Egen vurdering før AI-verktøyet åpnes
- Korte notater i stedet for lange rapporter
- Regelen om at du må kunne forsvare det du sender muntlig
- En sikring på beslutningene der feil koster mest
- Oppgaver som løses helt uten AI, særlig for nyansatte og juniorer
❌ Dette gir AI-støy:
- Å måle fart og volum i bruk av AI
- Lange avhandlinger som ingen har kvalitetssikret
- Å be om ferdige svar i stedet for hint og forklaringer
- En kultur der det føles forventet å gjøre som AI sier
Hva betyr dette for norske virksomheter?
Studiene over er gjort i USA og Europa, men det samme skiftet ser vi i Tind, så godt som uavhengig av bransje og fag: selve jobben flytter seg fra å løse oppgaven til å kvalitetssikre den. For norske virksomheter som nå har gitt alle tilgang til ChatGPT, Claude eller Copilot, er neste spørsmål ikke om folk bruker verktøyet, men om det de sender fra seg blir bedre.
Kanskje du skal nevne dette i neste møte?
«Når noen sender halvferdig AI-innhold videre, bruker mottakeren i snitt nesten to timer på å rydde opp.»
Kilde: Stanford og BetterUp Labs, Harvard Business Review, september 2025
Vanlige spørsmål
Hva er AI-støy?
AI-støy er AI-innhold fra en kollega som ser ferdig ut, men ikke er det. 4 av 10 kontoransatte har den siste måneden fått slikt innhold, ifølge Stanford og BetterUp. På engelsk kalles det ofte «workslop».
Hva koster AI-støy en bedrift?
Mottakeren bruker i snitt 1 time og 56 minutter per tilfelle på å rydde opp. Forskerne anslår kostnaden til rundt 186 dollar per ansatt i måneden, og omtrent halvparten av mottakerne opplevde avsenderen som mindre kreativ, dyktig og pålitelig etterpå.
Gjør AI oss dårligere til å tenke kritisk?
Det kan den. De som stolte mest på AI, tenkte minst kritisk gjennom svaret, mens de som var trygge i eget fag sjekket og justerte. Det handler ikke om å bremse bruken, men om hvordan den brukes.
Hvordan kan ledere redusere AI-støy?
Slutt å måle fart og volum i bruk av AI. Innfør to regler: korte notater framfor lange rapporter, og ikke send fra deg noe du ikke kan forsvare muntlig. Legg inn en sikring der feil koster mest.
Hvordan lærer man med AI uten å miste kunnskap?
Be om hint og forklaringer i stedet for ferdige svar. I forsøkene lærte de som gjorde det omtrent like godt som de som jobbet uten AI. Sørg også for at de ansatte løser noen oppgaver helt uten AI.
Oppsummert
- AI-støy er innhold som ser ferdig ut, men ikke er det, og regningen havner hos mottakeren.
- Jo mer vi stoler på AI, jo mindre tenker vi selv.
- Du føler deg mer effektiv enn du er, så se på resultatet, ikke på følelsen.
- AI-støy er et ledelsesproblem: det handler om hva som måles.
- Tenk først, send kort, bygg inn sikringer, tillat uenighet og hold hjernecellene i gang.
Har dere (minst) en regel for hva som skal sjekkes før AI-innhold sendes videre?
Denne artikkelen sto først i Tindsight, nyhetsbrevet vårt som kommer hver søndag morgen, for deg som er leder og vil være forberedt på uka som kommer. Meld deg på her.
Vil du ha hjelp til å få verdi av AI, ikke bare bruk? Ta kontakt med oss i Tind Studio.




